Normalisering av resultat

Regnskapet er laget for skattemyndighetene og for historikk. En kjøper er interessert i noe annet: hva vil denne virksomheten tjene under min ledelse, uten engangshendelser og uten dagens eiers private tilpasninger? Å komme fra det ene til det andre kalles normalisering.

De fire typiske justeringene

1. Engangskostnader

Kostnader som ikke kommer igjen legges tilbake. Eksempler: et rettsoppgjør, en omstillingsprosess, flyttekostnader, tap på en enkeltkunde som gikk konkurs, eller oppstartskostnader for et prosjekt som nå er ferdig.

2. Eierlønn over eller under markedsnivå

Tar eier ut 1,8 millioner for en jobb som ville kostet 950 000 i markedet, legges differansen på 850 000 tilbake i resultatet. Tar eier derimot ut 300 000 for full jobb, må resultatet reduseres med det en reell etterfølger vil koste. Dette er den justeringen som oftest glemmes, og som gir størst utslag i små selskaper.

3. Manglende faste kostnader

Driver bedriften i lokaler eier selv eier uten å betale markedsleie, eller mangler den en funksjon en ny eier må ansette, må disse kostnadene inn. Det samme gjelder forsikringer, systemer eller vedlikehold som er utsatt.

4. Engangsinntekter

Gevinst ved salg av utstyr eller eiendom, en tilskuddsordning som er avviklet, eller et ekstraordinært stort oppdrag trekkes ut. De kommer ikke igjen og skal ikke ganges med en multippel.

Et regneeksempel

Med et multippelintervall på 3,0 til 5,0x blir virksomhetsverdien 8,4 til 14 millioner kroner, mot 7,2 til 12 millioner hvis du hadde brukt det urørte tallet.

Vær etterrettelig

Hver justering må kunne dokumenteres. En kjøper og kjøperens rådgiver vil gå gjennom dem i due diligence, og justeringer som ikke lar seg belegge blir strøket. Skriv derfor ned begrunnelsen og bilagsreferansen samtidig som du gjør justeringen.